torsdag 20. mars 2014

JULA 2013

Denne jula har jeg brukt til å lese ut bøker jeg har hatt liggende - halvlest. Jeg har også forstått hvorfor jeg ikke har lest dem ut. Jeg ble ikke fenget av noen av dem, faktisk.
Kathrine Webb: ArvenSøstrene Erica og Beth oppsøker godset Storton Manor for å rydde i bestemorens eiendeler etter hennes død. Storton Manor bringer tilbake mange minner, bl.a. begynner  Erica til å tenke på fetter'n sin Henry, som forsvant sporløst for lenge siden. Denne hendelsen splittet familien og førte til uvennskap, og Erica bestemmer seg for å finne ut hva som skjedde. Slik rulles en dramatisk familiehistorie opp, mørke hemmeligheter avdekkes, og fortid og nåtid møtes.
Dette er forfatterens første bok, og jeg tror ikke jeg kommer til å lese flere....Personene er uinteressante og lite troverdige, og historien var langtekkelig og kjedelig


Maria Duenas: Syersken fra Madrid Handlingen starter i Madrid på 1930-tallet. Den unge Sira Quiroga  reiser til Tanger med sin kjære, Ramiro Arribas. Han  bruker der opp formuen hennes og hun blir forlatt med stor gjeld. Sira starter som syerske for å betale tilbake gjelden. Sira får en innflytelsesrik engelsk kvinne som kunde, og snart blir hun viklet inn i et konglomerat av krig og kjærlighet. Den spanske borgerkrigen har brutt ut, og Europa står på randen av verdenskrig. Sira flytter tilbake til Madrid, og hun lever et dobbeltliv, som syerske og britisk spion.
Lettlest, men som over,litt for langtekkelig og kjedelig, etter min smak:

Tjukk bok som godt kunne vært kutta noe ned på; midtpartiet ble litt for langdrygt. Tok seg noe opp mot slutten.



Fredrik Backman: En mann ved navn Ove 
Ove er en 59 år gammel enkemann som passer på at folk gjør de riktige tingene. Han er et sært petimeter som vil ha orden i sakene. Han sjekker at biler står riktig parkert, at alt verktøy er på plass osv. Han er ikke lenger formann i borettslaget, men går Narvestad en høy gang, og oppfører seg som om han var det. Han ble nemlig sparka som borettslagsformann, noe som han omtaler som "statskuppet".Ove er en skikkelig gretten, gammel gubbe, og vi kjenner igjen typen! Jeg hadde hørt mye om boka, forventningene var høye, men jeg ble litt skuffa. Jeg humra litt innimellom, men såpass må det være. Ove viser innimellom alt regelrytteriet litt varme og sjarm, heldigvis, og forholdet til hans kone og de spesielle naboene gir et løft til boka.