Karl Ove Knausgård: Min kamp 6
Jeg starta i jula, men siste side ble ikke lest før nå i vinterferien. Dette var en koloss av ei bok! For meg har Knausgård vært fasinerende lesing; hans fortellerevne, hans refleksjoner, hans tanker og observasjoner har grepet meg. Han utleverer andre, men ikke minst seg selv, og denne siste romanen handler om selve prosjektet «Min kamp». Vi kan lese om hans tanker om mottagelsen av de første bindene og om det å skrive. Han skriver et sted at han vil forplikte seg ut over romanen som sjanger: " jeg ville gå skrittet videre og forplikte meg til virkeligheten". Han sier videre om beretningene om sin far fra tidligere bind: «Historien om ham, Kai Åge Knausgård, er historien om meg, Karl Ove Knausgård. Men det er ikke ham jeg har beskrevet, det er mitt bilde av ham». Det oppsummerer vel også litt hvordan man skal se på denne selvbiografiske romanen?
Jeg strever litt med midtpartiet i boka. Her glir det over i essaysjangeren, og temaene er flere, men mye dreier seg Adolf Hitlers liv. Her er noe interessant, noe er uforståelig, og noe er rett og slett uinteressant. Knausgårds beskrivelse av konas bipolare sykdomshistorie er sterk, varm, intim og utleverende på samme tid.
Med MIN KAMP 6 har Knausgård satt punktum, et definitivt ett, i følge ham selv.
