Nordisk krim. Hvem skriver best? Thørring, Indridason eller Läckberg?

Jorun Thørring: Tarantellen

Camilla Läckberg: Fyrvokteren

Arnaldur Indridason: Vinterbyen
Den beste av disse tre kriminalromanene

er etter mitt syn - uten tvil -
Camilla Läckbergs Fyrvokteren.

Godt håndverk, fortellerteknisk og innholdsmessig

spennende. Läckbergs beste, så langt!

"Hotellet på hjørnet av Bitter og Søt" av Jamie Ford

Søt musikk oppstår mellom japanske Keiko og kinesiske Henry i Seattle under andre verdenskrig. De to blir atskilt under interneringen av japansk-amerikanere i løpet av krigen. De glemmer aldri hverandre, selv om begge gifter seg og stifter familie på hver sin kant. Så en dag i 1986: Henry er blitt enkemann, og det dukker opp en boks fylt med minner fra fortiden i kjelleren på Hotel Panama.....
En søt og varm kjærlighetshistorie som finner sted i en dramatisk historisk periode. Koselig lesing på grunn av det første, interessant på grunn av det siste!

Huset ved moskeen av av Kader Abdolah

"Huset ved moskéen" er en interessant og lærerik roman. Den beskriver av en stolt og tradisjonsrik familie i Iran fra 1969-tallet fram til våpehvilen med Irak i 1988. Romanen beskriver de store politiske og religiøse omveltningene i landet fra Sjahens regjeringstid, gjennom Ayatolla Khomeini islamske revolusjon til Khomeinis død i 1989.

Aqa Djan er teppehandler og overhode for storfamilien som i åtte hundre år har hatt overoppsyn med moskeen i byen Sandjan. Aqa Djans hus rommer hele familien med alle dens medlemmer, og forfatteren forteller historien til flere av familiemedlemmene. Fascinerende, men Kader Abdolah vil kanskje mer enn han evner. Han vil bekrive mange menneskesjebner, i tillegg til å fortelle fra en dramatisk periode av Irans historie. Han gaper kanskje over for mye, men romanen er likevel spennende og lærerik; en sitter igjen med en større forståelse for Irans hiostorie etter å ha lest denne romanen. Jeg tar meg selv i å lure på hva som er fakta og hva som er fiksjon, og det gjør at jeg får lyst til å vite mer om sjahen og revolusjonen. Når en forfatter har pirret nysgjerrigheten til leseren på en slik måte, ja, da har han vel oppnådd noe?!

SOMMERFERIE OG KRIM!

Etter mange uker med lesing av elevtekster, ble det endelig sommerferie og tid til annen lesing.

Å starte ferien med krim, er genialt, lett tilgjengelig litteratur gjør at man kobler av og får senket skuldrene. Skolebibliotarforeningen i Sør-Trøndelag hadde besøk av Jorun Thørring på sitt årsmøte i vår, og dette pirret nysgjerrigheten, slik at hennes første krimroman ble sommerens første krim for skolebibliotekaren. I "Skyggemannen" er handlingen lagt til Paris, og en litt annerledes hovedperson, Orla Os, gjør denne krimromanen interessant.Orla Os kommer opprinnelig fra Vesterålen, men jobber som rettsmedisiner og spesialetterforsker i den franske hovedstaden. Orla vikles inn i kriminalsaken, og dette, ved siden av Orla Os som hovedperson og Paris som sted for handlingen, gjør at romanen er verdt å lese. Litt over middels krim som passer for krimelskere av begge kjønn og i alle aldre.

Den urolige mannen av Henning Mankell

En dag forsvinner en pensjonert marineoffiser, Håkan von Enke under sin daglige spasertur. Von Enke er Linda Wallanders svingerfar, og for Wallander blir dette både en personlig og en profesjonell utfordring. Siden forsvinner også von Enkes hustru Louise, like sporløst og like gåtefullt som sin mann.
Trådene nøstes bakover i tiden, til den kalde krigen, høyreekstremister og leiemorderee fra Østeuropa.

Kurt Wallander er en av mine favoritter, og denne lydboka gikk raskere å komme gjennom, selv om den var på over 16 timer. Mer spennende enn Opp Oridongo, kanskje har jeg også trent mer? Må innrømme at en togtur til Oslo også ble benyttet til å lytte til Wallanders opprulling av mysteriet rundt Von Enke og hans hustru.

Passer for ungdom og voksne som liker krim.

Opp Oridongo av Ingvar Ambjørnsen

Når jeg trener, lytter jeg ofte på lydbok. Enkelte bøker egner seg ikke på lyd, passer liksom bedre å lese dem. Jeg lurer på om ikke Opp Oridongo er ei slik bok.....Det har tatt tid før jeg har blitt ferdig med den, skyldes det at jeg har trent lite, eller var det litt tungt å ha Ulf Vågsviks sjebne på øret?

Ulf Vågsvik ankommerer ei lita øy på Nordvestlandet med hatt og koffert. Han har lagt fortiden bak seg, har tatt et nytt navn og kommer for å slå seg ned på denne øya smmen med Berit, en 10 år eldre kvinne. Ulf har en broget fortid bak seg, blant annet en reise opp elva Oridongo, som han stadig henviser til. Hva slags type reise dette er, overlates til leserens fantasi.Man må lese litt mellom linjene i denne romanen, mye er usagt. Ulf opplever kjærligheten på øya, men her skjer også dramatiske ting. Nederlendere ankommer øya, skrekkelige ting skjer og Ulf er midt oppi alt det dramatiske.

Jeg vet ikke helt hva jeg mener om denne boka, den var godt skrevet og fasinerende på en måte, men jeg ble allikevel ikke helt grepet. Var det fordi jeg hørte den på lydbok, mon tro?

Passer nok best for voksne.

Nå lytter jeg på Henning Mankell; - det passer bedre!

Harens år av Arto Paasilinna

I boka "Harens år" av Arto Paasilinna møter vi jounalisten Vatanen og en fotograf på biltur i Finland. Plutselig kjører de på en hare. Vatanen drar ut i skogen for å finne haren, og han kommer aldri tilbake. Vatanen forsvinner inn i den dype skogen, med haren som sin nye følgesvenn.Vatanen vender ryggen til sitt gamle liv, han er ikke fornøyd med jobben og kona. Sammen med haren streifer han rundt på den finske landsbygda, og de opplever mye sammen i tiden som kommer. Denne romanen gir meg assosiasjoner til Doppler av Erlend Loe og Torgny Lindgrens

Humlehonning og Hakkepølsa. Crazy humor, ellevilt, absurd og morsomt! Man humrer mens man leser, og man undrer seg stadig på hva neste innfall blir. Min favoritt er Hannikainen, tidligere lensmannen i Kiuruvesi, som har samlet en koffert full av bevis på at Finlands president Kekkonen er blitt erstattet med en dobbeltgjenger. Han lever og ånder for å underbygge denne teorien..... Et spark til det kjedelige monotone livet og den moderne sivilisasjonen, men mest av alt: blott til lyst!

Både for ungdom og voksne.

Buddha 1 av Osamu Tezuka

Flere av guttene på skolen er hekta på Buddha-bøkene, og de har venta på at de nye utgavene skulle komme i skolebiblioteket. Jeg ble nysgjerrig på disse bøkene, og derfor har jeg nå lest Buddha 1. Tegneserien handler om Chapra (en ung slave som gjør opprør mot kastesystemet), Tatta (en vill og kasteløs guttunge som kommuniserer med dyr) og munken Naradatta, som vil finne meningen bak noen merkelige forvarsler. Mot slutten av bok 1 blir Siddhartha, Buddha, født.
Osamu Tezuka kalles "Kongen av Manga", og han lager artige og fasinerende tegninger. Boka var litt forvirrende i starten, litt vanskelig å få tak i historien, men jeg antar at Chapra, Tatta og Naradatta vil flettes inn i Siddhartas historie etterhvert. Buddhabøkene gir innføring i religionen, og blander moderne humor og mangategninger med filosofi og historie. Slik er det jo mye læring i bøkene.
Passer best for de unge?

Løvene i Bagdad av Brian K. Vaughn og Niko Henrichon

Løvene i Bagdad er basert på en sann hendelse. Etter et amerikansk bombeangrep på Bagdad i 2003, rømmer fire løver fra den lokale dyrehagen. I Løvene i Bagdad følges løvene før, under og etter flukten. Løvene har fått personlighet og stemmer og man følger deres ferd gjennom krigsherjede gater.
Løvene i Bagdad er en politisk tegneserie. Maktesløsheten, motløsheten og redselen i krigen blir skildret, og Vaughn viser enkeltindividet håpløse kamp mot overmakten. Frihet står også sentralt i tegneserieromanen, og de politiske og filosofiske spørsmålene som stilles, sammen med de flotte illustrasjonene gjør dette til en fin tegneserieroman.
Passer for ungdom og for voksne.

Veien - The Road av Cormac McCarthy

Jeg hadde store forventninger til Veien, eller The Road, som er originaltittelen. Denne geniforklarte romanen har blitt rost opp i skyene, og den har vunnet mange priser.
Handlingen finner sted en gang i fremtiden, vi får ikke vite hva som har skjedd, men sivilisasjonen har brutt sammen, de fleste mennesker er døde, og landskapet er godlt og øde, intet liv, bare aske og en mørk himmel. Far og sønn vandrer langs veien sørover ut mot kysten. Det møter på små stammegrupper, brutalitet, den sterkestes rett og kannibalisme. Far lærer sønnen at de er ”the good guys”. De bærer ”lyset” (humaniteten) i seg, de dreper ikke mennesker med mindre det er selvforsvar, og de spiser ikke menneskekjøtt, men veien er uendelig, og farene truer overalt. Jeg må innrømme at jeg ble litt skuffa over boka. Den ble litt stillestående, synes jeg. Forholdet far-sønn er intenst god skildret, og nettopp dette er bokas styrke. Jeg burde ha lest den i originalversjon, for jeg irriterte meg over da/når-bruk, ordfeil som "stod" og mangel på komma. Var dette i pakt med originalen?
Filmen har fått en mer blanda mottakelse enn romanen, men faktisk synes jeg denne var god; intensiteten i far-sønn-forholdet og håpløsheten var mesterlig skildret, synes jeg.

Min kamp

"Alle" snakker om Knausgård, så dette er boka (bøkene!) man bare MÅ lese!
Jeg satte igang med en sunn skepsis, men ble fort oppslukt. Boka er stor skrivekunst, Knausgård er en god forteller og romanen er fasinerende og fengende.
Knausgård skriver godt, hvergangshendelser bli "løftet", og forholdet til far er sterkt beskrevet. I tillegg til filososfiske betraktninger rundt døden, beskrives en ung manns observasjoner, tanker og følelser på en briljant måte. Jeg gleder meg allerede til å sette igang med bok nummer to!