lørdag 20. februar 2010

Veien - The Road av Cormac McCarthy

Jeg hadde store forventninger til Veien, eller The Road, som er originaltittelen. Denne geniforklarte romanen har blitt rost opp i skyene, og den har vunnet mange priser.
Handlingen finner sted en gang i fremtiden, vi får ikke vite hva som har skjedd, men sivilisasjonen har brutt sammen, de fleste mennesker er døde, og landskapet er godlt og øde, intet liv, bare aske og en mørk himmel. Far og sønn vandrer langs veien sørover ut mot kysten. Det møter på små stammegrupper, brutalitet, den sterkestes rett og kannibalisme. Far lærer sønnen at de er ”the good guys”. De bærer ”lyset” (humaniteten) i seg, de dreper ikke mennesker med mindre det er selvforsvar, og de spiser ikke menneskekjøtt, men veien er uendelig, og farene truer overalt. Jeg må innrømme at jeg ble litt skuffa over boka. Den ble litt stillestående, synes jeg. Forholdet far-sønn er intenst god skildret, og nettopp dette er bokas styrke. Jeg burde ha lest den i originalversjon, for jeg irriterte meg over da/når-bruk, ordfeil som "stod" og mangel på komma. Var dette i pakt med originalen?
Filmen har fått en mer blanda mottakelse enn romanen, men faktisk synes jeg denne var god; intensiteten i far-sønn-forholdet og håpløsheten var mesterlig skildret, synes jeg.

Ingen kommentarer: