Harens år av Arto Paasilinna

I boka "Harens år" av Arto Paasilinna møter vi jounalisten Vatanen og en fotograf på biltur i Finland. Plutselig kjører de på en hare. Vatanen drar ut i skogen for å finne haren, og han kommer aldri tilbake. Vatanen forsvinner inn i den dype skogen, med haren som sin nye følgesvenn.Vatanen vender ryggen til sitt gamle liv, han er ikke fornøyd med jobben og kona. Sammen med haren streifer han rundt på den finske landsbygda, og de opplever mye sammen i tiden som kommer. Denne romanen gir meg assosiasjoner til Doppler av Erlend Loe og Torgny Lindgrens

Humlehonning og Hakkepølsa. Crazy humor, ellevilt, absurd og morsomt! Man humrer mens man leser, og man undrer seg stadig på hva neste innfall blir. Min favoritt er Hannikainen, tidligere lensmannen i Kiuruvesi, som har samlet en koffert full av bevis på at Finlands president Kekkonen er blitt erstattet med en dobbeltgjenger. Han lever og ånder for å underbygge denne teorien..... Et spark til det kjedelige monotone livet og den moderne sivilisasjonen, men mest av alt: blott til lyst!

Både for ungdom og voksne.

Buddha 1 av Osamu Tezuka

Flere av guttene på skolen er hekta på Buddha-bøkene, og de har venta på at de nye utgavene skulle komme i skolebiblioteket. Jeg ble nysgjerrig på disse bøkene, og derfor har jeg nå lest Buddha 1. Tegneserien handler om Chapra (en ung slave som gjør opprør mot kastesystemet), Tatta (en vill og kasteløs guttunge som kommuniserer med dyr) og munken Naradatta, som vil finne meningen bak noen merkelige forvarsler. Mot slutten av bok 1 blir Siddhartha, Buddha, født.
Osamu Tezuka kalles "Kongen av Manga", og han lager artige og fasinerende tegninger. Boka var litt forvirrende i starten, litt vanskelig å få tak i historien, men jeg antar at Chapra, Tatta og Naradatta vil flettes inn i Siddhartas historie etterhvert. Buddhabøkene gir innføring i religionen, og blander moderne humor og mangategninger med filosofi og historie. Slik er det jo mye læring i bøkene.
Passer best for de unge?

Løvene i Bagdad av Brian K. Vaughn og Niko Henrichon

Løvene i Bagdad er basert på en sann hendelse. Etter et amerikansk bombeangrep på Bagdad i 2003, rømmer fire løver fra den lokale dyrehagen. I Løvene i Bagdad følges løvene før, under og etter flukten. Løvene har fått personlighet og stemmer og man følger deres ferd gjennom krigsherjede gater.
Løvene i Bagdad er en politisk tegneserie. Maktesløsheten, motløsheten og redselen i krigen blir skildret, og Vaughn viser enkeltindividet håpløse kamp mot overmakten. Frihet står også sentralt i tegneserieromanen, og de politiske og filosofiske spørsmålene som stilles, sammen med de flotte illustrasjonene gjør dette til en fin tegneserieroman.
Passer for ungdom og for voksne.

Veien - The Road av Cormac McCarthy

Jeg hadde store forventninger til Veien, eller The Road, som er originaltittelen. Denne geniforklarte romanen har blitt rost opp i skyene, og den har vunnet mange priser.
Handlingen finner sted en gang i fremtiden, vi får ikke vite hva som har skjedd, men sivilisasjonen har brutt sammen, de fleste mennesker er døde, og landskapet er godlt og øde, intet liv, bare aske og en mørk himmel. Far og sønn vandrer langs veien sørover ut mot kysten. Det møter på små stammegrupper, brutalitet, den sterkestes rett og kannibalisme. Far lærer sønnen at de er ”the good guys”. De bærer ”lyset” (humaniteten) i seg, de dreper ikke mennesker med mindre det er selvforsvar, og de spiser ikke menneskekjøtt, men veien er uendelig, og farene truer overalt. Jeg må innrømme at jeg ble litt skuffa over boka. Den ble litt stillestående, synes jeg. Forholdet far-sønn er intenst god skildret, og nettopp dette er bokas styrke. Jeg burde ha lest den i originalversjon, for jeg irriterte meg over da/når-bruk, ordfeil som "stod" og mangel på komma. Var dette i pakt med originalen?
Filmen har fått en mer blanda mottakelse enn romanen, men faktisk synes jeg denne var god; intensiteten i far-sønn-forholdet og håpløsheten var mesterlig skildret, synes jeg.

Min kamp

"Alle" snakker om Knausgård, så dette er boka (bøkene!) man bare MÅ lese!
Jeg satte igang med en sunn skepsis, men ble fort oppslukt. Boka er stor skrivekunst, Knausgård er en god forteller og romanen er fasinerende og fengende.
Knausgård skriver godt, hvergangshendelser bli "løftet", og forholdet til far er sterkt beskrevet. I tillegg til filososfiske betraktninger rundt døden, beskrives en ung manns observasjoner, tanker og følelser på en briljant måte. Jeg gleder meg allerede til å sette igang med bok nummer to!